Om
Om bittensor.no
bittensor.no er en norsk, pedagogisk guide til Bittensor: nettverket, TAO, subnets, miners og validators. Målet er å forklare hvordan det henger sammen, på vanlig norsk, med fagord forklart underveis.
Innholdet bygger på offisielle kilder. Det er informasjon og læring, ikke investeringsråd. Markedsdata er kun til orientering.
Hele nettstedet ble bygget AI-native: et menneske styrte med naturlig språk, en AI gjorde byggingen. Vil du se hvordan? Fold ut under.
Bak sidenHvordan denne siden ble laget
Et menneske dirigerer, en AI bygger
En AI bygde hele denne siden. Et menneske beskrev hva det ville ha med vanlige ord, og var med på å forme planen. AI-en skrev koden, testet den og la den ut. Mennesket skrev ikke én eneste linje kode for hånd, men planla, vurderte og godkjente underveis.
Som en dirigent foran et orkester: mennesket anga retning, AI-en og hjelpe-agentene utførte. Men taktstokken gikk begge veier. AI-en foreslo løsninger, rettet feil og forklarte underveis, så de to formet resultatet sammen.
Reisen: fra Codex til Claude Code
Planleggingen startet som en samtale med Codex, et AI-kodeverktøy fra OpenAI. Mange av de første ideene og grunnstrukturen ble formet der.
Underveis byttet prosjektet til Claude Code, et tilsvarende verktøy fra Anthropic. Grunnen var økonomisk, ikke teknisk: å bruke begge fullt ut samtidig ble for dyrt, og valget falt på abonnementet som allerede var betalt. Det var ingenting galt med Codex. Mye av det Codex la grunnlaget for lever videre i siden i dag.
Hva en AI-agent faktisk kan gjøre
AI-en som bygde siden er en agent: den svarer ikke bare på spørsmål, den utfører oppgaver selv. Den leser filer, skriver kode og kjører kommandoer, steg for steg. I praksis betyr det at den kan:
- Planlegge: bryte en stor oppgave ned i faser og skrive planen til en fil.
- Skrive kode på tvers av mange filer samtidig.
- Spawne underagenter: starte flere spesialiserte hjelpe-agenter som jobber parallelt med hver sin del (én faktasjekker innhold mot offisielle kilder, én ser på design), og samle resultatene.
- Kjøre kvalitetsporter: automatiske sjekker (tester, kodekvalitet, typesjekk, bygg) som må bli grønne før arbeidet regnes som ferdig.
- Publisere: legge den ferdige siden ut på nett.
Mennesket beholder kontrollen. Agenten spør om bekreftelse før den lagrer endringer, sender kode videre eller publiserer.
Teknologien, og hvorfor
- Next.js 16: rammeverket (React-basert) som gjør siden rask og søkemotorvennlig.
- Tailwind v4 + shadcn/ui: design og ferdige, tilgjengelige komponenter.
- Three.js: 3D-biblioteket bak nettverks-animasjonen øverst på forsiden.
- taostats og CoinGecko: to åpne datakilder for nettverkstall og TAO-pris.
Dataene: hvor, og hvor ofte
Siden er ikke et statisk øyeblikksbilde. Noen tall og nyheter hentes ferskt mens du er inne, så de holder seg oppdatert av seg selv:
- TAO-pris, forsyning og 7-dagers minigraf: fra CoinGecko, oppdateres omtrent hvert 5. minutt.
- Nettverkstall (subnets, validators, kontoer, TAO staket): fra taostats, omtrent hvert 5. minutt.
- Siste nytt: fra en fast liste med godkjente kilder, oppdateres fire ganger i døgnet.
Alt hentes på serveren og lagres en kort stund (en teknikk som heter ISR), i stedet for å hentes på nytt ved hvert besøk. Svikter en kilde, faller siden tilbake på et lagret øyeblikksbilde i stedet for å krasje.
Bildene: deling og favicon
Selv bildene er laget i kode, ikke i et bilderedigeringsprogram:
- Delingsbildet (det som dukker opp når lenken deles i meldinger eller på sosiale medier) tegnes på 1200×630 piksler med verktøyet next/og.
- Favicon og app-ikon (τ-symbolet) finnes i flere størrelser (192 og 512 piksler) og er «maskable», så de ser riktige ut som app-ikon på mobil.
Kort sagt
Alt du ser her, fra teksten til animasjonen til delingsbildet, ble til ved at et menneske beskrev hva det ville ha, og en AI bygde det. Det er ikke framtidsmusikk. Det er hva verktøyene klarer i dag.
en GLN75-tjeneste